Den kirurgiske behandlingen slutter ikke når operasjonen er avsluttet
Kan man optimalisere sårhelingen ved å endre protokollen for postoperative bandasjeskift? Den kirurgiske behandlingen slutter ikke når operasjonen er avsluttet. Et vellykket resultat avhenger også av behandlingen som gis etter inngrepet. Bruk av bandasjer er en viktig del av sårhelingsprosessen, fordi operasjonssår ofte er utsatt for infeksjon og tilhørende komplikasjoner.
Internasjonalt konsensusdokument fra 2022
Globalt konsensusdokument fra 2019
Konsensusdokument fra Nord-Europa 2022
Tradisjonelle protokoller for bruk og skift av bandasje, som ofte følger en tidsplan, uansett om det er behov for bytte eller ikke, kan forstyrre sårhelingen. Dette kan forsinke sårhelingen eller stoppe den helt, utsette såret for kontaminasjon og dermed utsette såret for risiko for postoperative infeksjoner (POSI). Derfor bør slike protokoller endres for å reflektere endringen i kunnskapen man har om behandling av slike sår.
Postoperativ sårpleie har også vært dominert av tradisjonelle bandasjer, gjerne i et non-wowen-materiale med en absorberende sårpute og akryllim som heftemiddel. Disse bandasjene har en tendens til å være lite absorberende, mangle barrierefunksjon og ofte forårsake smertefull hudskade. Denne typen bandasjer har blitt brukt i flere tiår, og protokoller for bandasjeskift er ofte bare en konsekvens av å følge rutiner slik de alltid har blitt gjort. "Vi har alltid gjort det slik" er en tilnærming som ofte nevnes. Man er vant til at bandasjene har dårlig absorbsjonsevne, og de må derfor skiftes ofte for å unngå lekkasje. Dette kan føre til kontaminasjon, høyere kostnader både med tanke på materiell og liggetid samt forstyrret heling. Når du ser på fremtiden, hvordan bør en protokoll for postoperative bandasjer være? Hva bør man kunne kreve av en postoperativ bandasje?
Nye protokoller for bruk av postoperative bandasjer for optimal sårheling
Dette var spørsmålene som ble diskutert av en gruppe erfarne kirurger som kom sammen for å diskutere utfordringer med bruk av postoperative bandasjer. Konklusjonene fra møtet ble publisert under tittelen Incision care and dressing selection in surgical wounds: Funn fra et internasjonalt møte med kirurger.
Kirurgene diskuterte begrepet uforstyrret sårheling i forbindelse med både akutte og kroniske sår. Bandasjeskift basert på gamle vaner og protokoller forårsaker unødvendig forstyrrelse og risiko for kontaminering.
Kirurgene konkluderte enstemmig med at bandasjer som legges på etter operasjon skiftes for ofte, og at uforstyrret sårheling er det optimale. Kirurgene var enige om at skifte av postoperative bandasjer bare skal skje når det er en klinisk relevant grunn til det, for eksempel ved
- mettet eller lekkende bandasje
- for kraftig blødning
- mistenkt lokal/systemisk infeksjon (f.eks. lokal sårsmerte, rødhet, hevelse)
- potensiell sårruptur
I andre tilfeller – la bandasjen ligge i ro!
Forstå hele pasientforløpet
Kirurgene diskuterte viktigheten av å vurdere pasientens hele behandlingsforløp for å sikre uforstyrret sårheling. Det handler om at leger må forstå fordelene med uforstyrret sårheling, det å vurdere helingssituasjonen, pasientens tilstand og bandasjens tilstand på alle trinn i prosessen. Leger må se nærmere på begrunnelsen for og fordelene ved å la bandasjen bli liggende. Utvidet kunnskap er viktig for å bedre forstå viktigheten av uforstyrret sårheling. Leger må videreformidle begrunnelsen for og fordelene med uforstyrret sårheling overfor pasientene og kunne kommunisere dette på en fordelaktig måte.
Opplæring av leger og pasienter: Omsetting i praksis
Det å tenke på hele forløpet for pasienten og forstå grunnen til hvorfor man skal oppmuntre til uforstyrret heling er én ting. Det å omsette dette i praksis og overbevises pasienten om at dette er beste praksis, krever at man må:
- endre vaner og innføre nye behandlingsmåter
- endre hvordan du observerer
- stille flere spørsmål.
Behovet for å stille flere spørsmål oppstår når man skal avgjøre om pasientens sår skal forstyrres eller ikke. Fristelsen til og vanen med å skifte bandasje regelmessig tilsier at du sjekker såret etter 24 timer. Men det er da du må stille flere spørsmål:
- Hvorfor forstyrre og risikere kontaminasjon?
- Hva ser du etter? Du tror kanskje at du ser etter tegn på infeksjon, med vanligvis vil ikke slike tegn være synlige før flere dager etter et kirurgisk inngrep. Det du ser etter 24 timer kan misforstås som infeksjon, men sjansen er mye større for at det er en inflamasjon – en helt normal kroppslig reaksjon på en skade.
- Hvor ofte tar jeg grep ut fra det jeg ser? Mest sannsynlig er svaret 'aldri' eller 'sjelden'.
Det å gjøre meningsfulle endringer er avhengig av at leger stiller disse spørsmålene om protokoller og materialer og begynner å endre vaner, praksis og tenkemåte. Videre krever det at man lærer pasientene å endre forventningene og hjelpe dem til å forstå viktigheten av uforstyrret sårheling.
En ideell protokoll for bruk av postoperative bandasjer
Så hva er egentlig en god protokoll for bandasjeskift? I henhold til World Union of Wound Healing Societies (WUWHS) bør man velge: en bandasje som kan sitte på over lengre tid. Mange protokoller for bandasjeskift følges av gammel vane. Det betyr at ting gjøres etter en forhåndsbestemt tidsplan eller en rituell prosedyre, men det betyr ikke at bandasjen skiftes når det klinisk sett er behov for det. WUWHS anbefaling om å velge bandasjer som kan sitte på over lengre tid, støtter:
- bandasjeskift kun når det er klinisk behov for det.
- uforstyrret sårheling
Protokoller for bandasjeskift og preferanser kan variere. Denne ekspertgruppen var enig i at uforstyrret sårheling er svært viktig og at det er enklere å oppnå hvis man yter skjønn og er mindre rigide med å følge oppsatte protokoller. Rigide regler ses på som et problem innen sårbehandling fordi man ser bort fra behovene og preferansene til hver enkelt pasient. Dette gjelder særlig postoperative sår der protokoller ofte følges uavhengig av individuelle kliniske behov. Operasjonesår er et område med helt spesielle bandasjebehov. Det er viktig å vurdere:
- individuelle behov og preferanser
- såret, typen og tilstanden
- valg av riktig bandasje , ettersom bandasjer til langtidsbruk er utviklet for å sitte på såret i flere dager
I tillegg til endrede protokoller, må man også endre tankesett for å sikre at uforstyrret sårheling skal være et førstevalg for kirurgiske sår. For å endre tankesett, kan det være nyttig å stille spørsmål om både hvordan ting alltid har blitt gjort og hva du som lege gjør akkurat nå med tanke på å skulle vurdere eventuelle unødvendig skift av bandasjer basert på en utdatert protokoll:
- Hvordan er prosedyren for bandasjeskift?
- Hvor ofte må du handle basert på det du oppdaget da du foretok en inspeksjon under den posoperative bandasjen?
- Er det tegn på at noe er galt (har det historisk sett vært tegn, eller sjekket du bare på grunn av protokoll)?
- Hvilken rolle spiller bandasjer og uforstyrret sårheling med tanke på å redusere postoperative infeksjoner (POSI)?
- Kan det å foreta et bandasjeskift øke risikoen for kontaminasjon?
Med utgangspunkt i en ny forståelse av når man bør skifte postoperative bandasjer, er uforstyrret sårheling mulig, noe som bidrar både til kostnadsreduksjoner – og viktigst av alt – bedre resultater for pasientene.
Mepilex Border Post-Op
Alt-i-ett postoperativ bandasje med stor fleksibilitet for pasientens mobilitet
Les mer om bandasjen
