Eskos historie
Hvert år får opptil 55 000–80 000 pasienter i Finland trykksår, også kjent som liggesår. Opptil 23 % av sykehuspasienter lider av trykksår1. Særlig sengepasienter, som må ligge i lengre perioder, eller personer med begrenset bevegelsesevne, står i fare for å få trykksår. Hvem som helst kan uansett få trykksår. Risikoen øker sterkt for eksempel ved langvarige operasjoner utover fire timer.
Det vanligste er at sårene oppstår på hælene eller rundt halebeinet. Trykksår er blant de ti sykdommene som fører til de største kostnadene, og koster staten hundrevis av millioner euro i året2. I helsevesenet kan man redusere forekomsten av trykksår ved å følge protokoller for forebygging og samtidig øke bevisstheten om hvordan trykksår oppstår.
Esko Janhunen, som er pensjonist og bor i Rovaniemi, ble funksjonshemmet etter en ulykke under en forestilling i klovnegymnastikk i 1990 og havnet i en ond sirkel av trykksår.
«Jeg er 66 år og bruker rullestol som fremkomstmiddel, og har vært gjennom fem store operasjoner som følge av trykksår de siste ti årene. Jeg er lam, kroppen er følelsesløs fra kragebeinet og ned. En del av musklene i hendene er også påvirket. Jeg fikk god informasjon om trykksår rett etter ulykken. På sykehuset fikk jeg en bok med bilder av grusomme trykksår, og de fortalte meg at hvis jeg ikke tok vare på huden min, vil rumpa bli full av slike sår. Jeg hadde ingen problemer de første tyve årene, men så begynte det for alvor.
Etter en arbeidsdag fikk jeg plutselig høy feber, og da jeg våknet neste morgen, var senga full av sårvæske. Væsken kom fra et hull så lite som et nålestikk på rumpeballen. På legevakten fikk jeg påvist et stort trykksår og fikk forbud mot å sitte mens jeg ventet på operasjon. Det kom helt overraskende. Jeg var vant til et liv i rullestol, og rumpa tålte godt å sitte sammenhengende en hel dag.
Det første trykksåret førte til at jeg ble syk og sengeliggende i fem måneder. Først etter det kunne jeg sitte i rullestolen igjen og bevege meg ute blant folk. Under operasjonen ble hullet som hadde dannet seg i muskelen renset helt inn til setebeinet. Deretter ble hullet skylt med diverse væsker over flere uker før det til slutt ble lukket kirurgisk. Dette medførte at jeg fikk sitteforbud en lang periode.
Etter operasjonen ble seteputen i rullestolen min byttet fra en gelfylt til en luftfylt, tykk pute. I tillegg ble sengen min utstyrt med en trykkfordelende kompressormadrass. Etter to år kom trykksåret likevel tilbake. Det gikk et år til, og problemet forflyttet seg til venstre rumpeballe, som nå er operert tre ganger. Hver gang har livet mitt blitt «satt på hold» i fire til seks måneder. Av ti år har jeg tilbrakt til sammen to år sengeliggende.»
«Den største medvirkende årsaken er nok det faktum at jeg ble eldre. Jeg fulgte instruksjonene fra helsevesenet nøye, men likevel fikk jeg trykksår. De lamme og følelsesløse setemusklene har begynt å svinne hen, og kan ikke lenger motstå trykket fra setebeinet på samme måte som før. Nå har jeg redusert sittingen til et absolutt minimum. Hjelpemiddelsentral her jeg bor ordnet dessuten en elektrisk rullestol til meg, og i den kan jeg legge meg ned ved behov. Nå har jeg ikke hatt problemer på tre år.
Helsevesenet og personer som lider av trykksår bør vite at trykket regelmessig skal fjernes fra risikoområder. Ifølge instruksjonene er det viktig å løfte seg opp fra rullestolen i minst femten sekunder hvert kvarter for å få i gang blodsirkulasjonen. De fleste har fungerende hender og krefter nok til å gjøre dette, men det er ikke mulig for alle. Derfor er det viktig å sørge for elektriske rullestoler som det er mulig en gang i blant å legge seg ned i, eller til og med stå i.
Prisen er selvfølgelig en utfordring. Det kan likevel være en endring på vei, ettersom en venn og jeg holder på å utvikle en manuell rullestol der selv en person med svært reduserte krefter enkelt og regelmessig kan løfte rumpa opp av stolen. Det viktigste er nemlig å avlaste trykket på rumpeballene med jevne mellomrom og å øke hyppigheten på dette tiltaket etter hvert som man blir eldre.»
Artikkelen er skrevet av Mikaela Katro og opprinnelig publisert på kansanterveys.fi.
- Demarre L, et al. The cost of prevention and treatment of pressure ulcers: a systematic review. Int J Nurs Stud. 2015 [cited 14 Sep 2017];52(11):1754-1774. URL: doi: 10.1016/j.ijnurstu.2015.06.006.
- Lääkärilehti 46/2014
